The oldest Norwegian underground magazine Gateavisa reviews Nordic Larp in their current issue. This is what they say:

LARP i Norden

De færreste jeg kjenner har noen som helst formening om hva laiv-rollespill innebærer, og de som har det går som oftest ut fra at det gjelder folk som løper rundt i skogen med plastikksverd og rare kostymer og leker Tolkien. Årets utgivelse, prydboken ”Nordic Larp”, forandrer alt dette.

Boken omtaler 30 LARP (Live Action Role Playing) -spill fra 1994 og frem til i dag, og viser hvordan de nordiske larp-miljøene gradvis har bygget det som begynte som en hobby om til en distinkt og egen kunstform, både hva gjelder teori, utforming og instilling fra spillerne. Jeg skal komme tilbake til selve kunstteorien som trer frem i en senere artikkel, men da dette er en bokanmeldelse vil jeg bare kort skissere noen kjernepunkter i det som gjør nordisk Larp unikt.

Først og fremst ligger det hele i begrepet ”immersion”, på norsk blir vel dette innlevelse. Spillerens utfordring er å gå inn i rollen i høyest mulig grad, og i spillets gang holde på denne rollen uansett hvilke situasjoner som oppstår. Dette betyr at man aldri tar ”off-game”- pauser i spillet med mindre det er fare for liv og helse, noe som en del har funnet ganske så skremmende.

Det andre elementet er hvordan larp-sjangeren har utviklet seg fra å være enkle Tolkien- og vampyr-ripoffs til å bli seriøse intelligente produksjoner, basert vel så mye på akademisk teori og allmenn literatur som på fantasy-sjangerens velkjente formeler. Det kanskje vakreste eksempelet er ”1942 – Noen å stole på” som gjenskapte ned til minste historiske detalj livet på øya Herdla utenfor Vestlandet under tysk okkupasjon. Her var ingen actionsekvenser, ingen kjemping, bare et stille rollespill hvor man levde ut spenningene i bygda mellom de lokale og den tyske utposten med alt det innebar. Et annet spill verdt å nevne er ”Europa”, hvor spillerne i tre dager agerte flyktninger fra den store nordiske borgerkrigen som har søkt asyl i et slavisk land. Spillet foregikk på en interneringsleir, komplett med russiske vakter, og ble for mange av spillerne en erfaring helt opp mot det mentale smertepunktet. Et langdrygt og intenst teaterstykke uten annet publikum enn spillerne selv, der ingen så helheten men bidro til å male et fragmentarisk verk kun seinere manifestert i den kollektive rekolleksjon av spillet.

Boka er som sagt et prakteksemplar, over 300 sider fullfargetrykk, og hvert spill er beskrevet av deltagere eller arrangører. Noe av det mest interessante for oss kunstinteresserte er å se utviklingen fra lek til kunst, hvordan miljøet rundt spillene blir gradvis mer selvbevisste på sin egen skapning og hvordan kunstbevisstheten nærmest vokser organisk frem hos arrangørene. Boken er et must for enhver kunstinteressert, koster 250 spenn pluss frakt, og kan bestilles via nett på nettbutikken Fëa.

Anbefales!

In a short summary for those not getting into Google Translate; they recommend the book and call it a must have for their art-interested readers. In addition, they appreciate the growing self-understanding of the Nordic larp community, and — perhaps because they are Norwegian — praise especially the things they found out about 1942 and Europa.

Earlier reviews: Särkijärvi, Harviainen, Mäyrä

About these ads